En av de store ulempene med en ekstrainntekt er at denne inntekten kommer på toppen av annen eksisterende hovedinntekt. Dette betyr at du ikke bare må betale skatt av ekstrainntekten din, men denne skattesatsen er betydelig høyere enn det du betaler på eksisterende inntekt på grunn av måten det norske skattesystemet er lagt opp.
Dersom du får din ekstrainntekt i form av vanlig arbeidsinntekt, så er det lite du kan gjøre med denne skatteplikten, men det finnes muligheter for å begrense denne skatten, eller helt unngå skatt på ekstrainntekt i noen tilfeller, på lovlig måte.
Reduser skatten ved å opprette eget enkeltpersonforetak.
Det er gratis å registrere et enkeltpersonforetak i Enhetsregisteret. Dersom du må registrere det i foretaksregisteret, noe som kan være nødvendig i enkelte tilfeller, så koster dette kr 2250,- i 2023 (prisen forutsetter at registeringen gjøres elektronisk). Dette er imidlertid et engangsgebyr.
Fordelen med et enkeltpersonsforetak er at du kan føre alle utgifter som er relevant til driften til fradrag, noe som fører til lavere inntekt (overskudd).
Dette medfører at du fortsatt må betale samme skattesats av overskuddet fra enkeltmannsforetaket som på vanlig arbeidsinntekt fra en arbeidsgiver, men du kan være forholdsvis kreativ på hvilke utgifter du fører på ditt foretak, i stedet for å belaste dette på din vanlige husholdningsøkonomi.
Du kan dermed føre utgifter til pc, telefon, reiser, abonnement på nettaviser, restaurantbesøk og mye mer i regnskapet på firmaet ditt og dermed ikke betale skatt av dette. Dersom du er kreativ er det utrolig hvor mange utgifter, som du uansett ville hatt og belastet husholdningsbudsjettet, du kan føre på foretaket. Vi må poengtere at det er helt essensielt at utgiftene kan knyttes til driften i foretaket og vi oppfordrer på ingen måte til å gjøre noe som ikke er lovlig.
Dersom du via ditt foretak omsetter (selger for) mer enn kr 50000,- i året, så må registrerer deg for merverdiavgift i avgiftsmanntallet hos Fylkesskattekontoret. Dette betyr ikke bare at du må legge til merverdiavgift på salget ditt, men du kan også føre inngående moms på nesten alt du kjøper inn til foretaket til fradrag og få dette tilbake.
Dersom du selger til foretakskunder, som også er registrert i avgiftsmanntallet, så vil disse ikke bry seg om at du legger til merverdiavgift i tillegg til allerede avtalt salgssum, da dette er noe de uansett får til fradrag igjen. Dersom du derimot selger til forbrukere så vil dette koste deg deler av salget da disse uansett kun ser på sluttprisen.
Du kan lese mer om etablering av firma på dette nettstedet.
Hvilke typer ekstrainntekter passer for enkeltpersonsforetak?
Det er ikke alle typer ekstrainntekt som passer for et enkeltpersonsforetak. Dersom du kun har en oppdragsgiver eller en enkelt kunde, så vil skatteetaten normalt kreve at dette honoreres som et vanlig arbeidsforhold.
Dersom du har flere kunder, eller flere typer ekstrainntekter, så er det imidlertid godt mulig å ta disse inntektene via et enkeltpersonsforetak. Dersom du tjener penger på internett via en Youtube kanal, blogging, domenesalg eller på annen måte, er det stor mulighet for at du kan spare mye i skatt på å ta inntektene via et enkeltpersonsforetak.
Hvis dine kunder befinner seg i utlandet, så trenger du normalt ikke å måtte legge til merverdiavgift på slike salg, men du beholder retten til å føre inngående merverdiavgift til fradrag dersom du er registrert i merverdiavgiftsmanntallet.
Dersom du har en mer tradisjonell ekstrainntekt som kassamedarbeider eller taxisjåfør for å nevne noen alternativer, så er det vanskeligere å forsvare å ta dette via et enkeltpersonsforetak. Da må du ofte bare velge å bite i det sure eplet, og ta den skatten som kommer uten fradrag.
Du bør kunne føre regnskapet selv når du har enkeltpersonsforetak.
Dersom du oppretter et enkeltpersonsforetak for å ta dine ekstrainntekter gjennom dette foretaket, så er det sjeldent snakk om veldig store summer. Det er jo tross alt snakk om ekstrainntekt og ikke hovedinntekt.
I de aller fleste tilfeller er det snakk om et svært enkelt regnskap som krever lite kunnskap og tid. Veldig ofte kan du lage deg et Excel-dokument som du fører regnskapet i. Det finnes også gratis maler som du kan laste ned fra internett til dette.
Dersom du skal skaffe deg en regnskapsfører, så vil disse fakturere deg i hjel i forhold til den lille omsetningen du har. Ja, regnskapsførere jobber normalt på timepris, og det er ikke mange timene som trengs til dette, men de vil alltid ha en grunnpris og sikre seg slik at de tjener gode penger på deg.
Når en regnskapsfører tar på deg et oppdrag, så tar de også på seg et ansvar og plikter til å følge deg opp på ting som ikke er relatert direkte til regnskapsførselen. Dette er utgifter som alltid vil ligge i bunn og som ikke kan forsvares når du driver et enkeltmannsforetak med såpass lav omsetning. Da går vinningen opp i spinningen med tanke på å ta dette som arbeidsinntekt, eller føre det som hobbyinntekt dersom det er mulig.
Hobbyinntekt er skattefritt.
Dersom du har en liten sporadisk ekstrainntekt på din hobby, så kan dette betegnes som hobbyinntekt, noe som vil være skattefritt.
Definering av hobbyinntekt og skillet mellom dette og næringsvirksomhet er vanskelig. Du bør derfor konferere med Skatteetaten ved tvil om dette. For at en ekstrainntekt skal betegnes som hobbyvirksomhet må det ikke bære preg av å være næringsvirksomhet, inntekten må være liten og bør være sporadisk.
Du kan tjene mindre summer fra flere arbeidsgivere skattefritt.
Viste du at du kan tjene opp til et visst beløp fra en enkelt arbeidsgiver før dette utløser skatteplikt? Hvor denne grensen går avhenger av hvem og hva slags virksomhet arbeidsgiver driver.
- Du kan tjene inntil kr 1000,- pr. år skattefritt fra alle typer arbeidsgivere.
- Dersom du tar på deg private oppdrag i andres hjem eller fritidsbolig, slik som snømåking, renhold og enkle vedlikeholdsoppgaver, så kan du tjene inntil kr 6000,- pr. år fra samme oppdragsgiver.
- Du kan ta oppdrag for frivillige organisasjoner som ikke er skattepliktige, og tjene inntil kr 10000,- fra samme organisasjon skattefritt pr. år. Dette er et eksempel som gjør at du for eksempel kan ha en skattefri ekstrainntekt som idrettsdommer.
Ovenstående beløpsgrenser gjelder for enkeltoppdrag fra samme arbeidsgiver. Du kan kombinere flere oppdrag innenfor disse grensene. Du kan for eksempel ta på deg oppdrag som idrettsdommer for flere idrettsklubber og tjene inntil kr 10000,- skattefritt fra hver av disse. Samtidig kan du ta på deg skattefrie enkeltoppdrag hvor du tjener inntil kr 1000,- fra hver enkelt arbeidsgiver, eventuelt kr 6000,- ved arbeid i andres hjem.
Vær oppmerksom på at dersom du tar på deg mange småjobber, og dette bærer preg av å være en fast virksomhet, så kan dette likevel bli regnet som næringsvirksomhet. Det som kan ha betydning er om du tar på deg mange typer like småjobber av samme art og på en systematisk måte, eller om det er forskjellige typer småjobber som er mer vilkårlige.
Tjen penger mens du er uføretrygdet.
I Norge er over 10 % av personene, i ellers normal arbeidsfør alder, på mellom 18 og 67 år uføretrygdede. De fleste er 100 % ufør, men mange er også delvis uføre. Felles for alle er at de har en mulighet til å tjene inntil et vist beløp ved siden av uføretrygden hvert år, uten at dette påvirker uføretrygden.
Veldig mange som er uføretrygdet er i stand til å gjøre noe arbeid, så lenge de kan regulere arbeidsoppgaver og arbeidstid selv. Dette gjør dette til en gruppe hvor ekstrainntekt er ekstra interessant.
Dersom du gjør dette, og samtidig er litt lur og tar på deg skattefrie småjobber, så slipper du ikke bare reduksjon i uføretrygden, men du tjener pengene helt skattefritt i tillegg.
Sats på skattefri utleie
Du kan leie ut inntil halve boligen din skattefritt. Dette er en glimrende måte å få en skattefri ekstrainntekt på. Noe vi har omtalt i egen artikkel om hybel. Dersom du har hybel i en bolig du selv bor i, så kan du leie ut denne så lenge hybelen er mindre enn den delen du selv bor i.
Du kan forøvrig leie ut hele boligen skattefritt for inntil kr 20000,- skattefritt i året. Ved korttidsleie, slik som via AirBnb, kan du tjene inntil kr 10000,- skattefritt i året. Dersom du leier ut fritidsbolig kan du leie ut denne for inntil kr 10000,- skattefritt i året.
Husk at selv om du må betale skatt av leieinntekter så regnes dette ikke som arbeidsinntekter. Skattesatsen er dermed en flat sats på kun 22 % skatt av leieinntekter.
Vær også oppmerksom på at ved enkelte utleietyper benyttes noe som kalles sjablongfradrag, noe som gjør at du kun skatter av 85 % av leieinntektene. I andre tilfeller hvor det er snakk om langtidsleie kan du trekke fra utgifter du har til vedlikehold av boligen samt utgifter til eventuell festeavgift, forsikringer, kommunale utgifter m.m. Dermed betaler du normalt vesentlig mindre enn 22 % av dine leieinntekter i skatt, selv om leieinntektene er skattepliktige.
Utleie av bolig og fritidseiendom er med andre form i alle tilfeller en gunstig måte å skaffe seg en ekstrainntekt på når det gjelder skatt på denne ekstrainntekten.